Hvor er lederne som tør å skape fremtiden?

Av Vegard Roth, Interimleder

Alle prater om digitalisering nå for tiden. Men hvordan skal vi ledere forholde oss til det? Når vil den digitale tsunamien treffe oss? Er vi beredt? Og hva kan Ole Brum lære oss om digital endringsledelse?

Det er bare et spørsmål om tid før det digitale paradigmeskiftet treffer oss alle. Det betyr at vi må gjøre forberedelser. Er det nok «drive» og fremdriftsbevissthet i ledelsen og styret til å sette ny fart når det trengs? Vil medarbeiderne takle endringene?

Forutsetningen for å lykkes med digitalisering er menneskene – ikke teknologien i seg selv. Endringsorienterte og handlekraftige ledere og medarbeidere med riktig kompetanse vil ta bedriften til fremtiden. Bedrifter som ikke har dette, vil ikke overleve i den digitale tidsalder.

Hva er mentaliteten vår?
Definisjonen på galskap er å gjøre det samme år etter år og forvente nye resultater. Likevel gjør så mange nettopp det. Vi bruker copy & paste-strategien på budsjetter og årsplaner, og når noen vil vise oss noe nytt, så har vi ikke tid. Satt på spissen.

Det er en farlig mentalitet når man blir for komfortabel i sitt lune rede. Som Kodak, som kastet bort hver eneste digitale mulighet de hadde. Så tidlig som i 1975 fant en av deres egne ingeniører, Steve Sasson, opp digitalkameraet, men de la det bare på hylla og fortsatte å leve i illusjonen om at film var eneste gangbare valuta i fotoverdenen.

Jeg etterlyser et lederskap som tør å skape fremtiden, i stedet for å A) tro de er der allerede eller B) sitte og vente på den. For å si det litt flåsete, med ordene til A. A. Milne:

«Hvor skal vi?» spurte Nasse Nøff.
«Jeg vet ikke», sa Ole Brum – og så gikk de dit.

Fremtiden skapes av de som kommer dit først!

Retningen er viktigere enn målet (jo, seriøst!)
Historien om Ole Brum og Nasse Nøff illustrerer et prinsipp jeg oppriktig tror på. Nemlig at retningen er viktigere enn målet. Jeg sier ikke at vi skal slutte å sette mål. Absolutt ikke. Men mål kan begrense. De kan binde deg til et nivå under ditt faktiske potensiale.

At de «grenseløses» har et sterkt konkurransefortrinn er hekkeløper Karsten Warholm et stjerneeksempel på. Da han stilte i VM i friidrett i London 2017 og vant gull i 400 meter hekk, var fokuset hans: «Jeg løper så fort jeg kan, så vinner jeg kanskje.» Og under VM i friidrett i Doha, hvor jeg er i skrivende stund, ble han første nordmann som forsvarer en VM-tittel i friidrett.

Ureddheten vi ser hos mange idrettsutøvere nå om dagen, den rå respektløsheten som også Jakob Ingebrigtsen glimtet til med i 5000-meter i Doha, er kvaliteter som kan dras over i næringslivet. Når du i januar ser at du har tatt i altfor lite i budsjettet du la før nyttår, og målsetningen blir for tam, må du tenke retning, løpe fortere, prestere bedre, så ikke det lave målet blir en sovepute eller gir rom for «sandbagging».

Sørg for å ha fart i «riktig» retning. Om retningen viser seg å være feil, er det lettere å justere kursen når du har fart!

Tar du din egen medisin da, Vegard?
Ja, det gjør jeg. Vi har selv vært gjennom en spennende digitaliseringsreise, som har resultert i en fantastisk vekst og at mer enn tjuefem prosent av salgsomsetningen vår nå kommer via digitale kanaler. Det krevde mot å ta sats, men fordi vi i dag har fart og retning, er vi fremdeles markedsledere innen nisjen interimledelse, som er tjenesten vårt selskap leverer.

Som gammel friidrettsutøver var min gren stafettløping, og for meg er interimledelse stafettløping i lederposisjon: Du gir alt i din etappe, gjør vekslingen så raskt og smidig du kan, for at neste løper skal ha de beste forutsetninger for å løpe raskt i sin etappe.

Interimledelse er lagarbeid på høyt nivå, på lang sikt. Du hører aldri en interimleder si: «Se hvor bra det var da jeg var der, og så dårlig det går nå.» Nei, når du er ferdig med din etappe, heier du videre på den som løper.

___________________________________________________________________

Vegard Roth var foredragsholder på OCCs frokostmøte den 24.9. om endring og digitalisering.