Arntzen de Besche oppsummerer statsbudsjettet 2018

Regjeringen Solberg la i dag frem statsbudsjettet for 2018. I dette nyhetsbrevet har vi sammenfattet de viktigste forslagene til endringer på skatte- og avgiftsområdet.

Selskapsbeskatning

Redusert skatt på inntekt

Selskapsskattesatsen har blitt redusert fra 28 pst. i 2013 til 24 pst. i 2017. Regjeringen har foreslått videre reduksjon til 23 pst. i 2018, som er i tråd med skatteforliket i Stortinget i 2016.

Samtidig økes oppjusteringsfaktoren for mottatt utbytte fra aksjeselskaper og deltakerlignende selskaper fra 1.24 til 1.33. Samlet beskatning for selskap og aksjonær/deltaker holdes derfor uendret på [46,7] pst.
Skattenivået for foretak som er omfattet av finansskatten som ble innført fra og med inntektsåret 2017 opprettholdes på 2016-nivå med 25 pst.

Det foreslås heller ingen skattelemping for grunnrentenæringene vannkraft og petroleum. Reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt motsvares av en økning i grunnrenteskatten som i følge Finansdepartementets beregninger skal gi uendret beskatning beregnet i nåverdi . Dette innebærer at grunnrenteskatten for vannkraftnæringen økes fra 34,3 til 35,7 pst. Grunnrenteskatten for petroleumsnæringen økes fra 54 pst. til 55 pst., og friinntektssatsen reduseres fra 5,4 til 5,3 pst.

Begrensning av tapsfradrag ved aksjesalg utenfor fritaksmetoden

Regjeringen har foreslått endringer i beregningen av tap ved salg av aksjer inntatt i skatteloven § 10-32 nytt fjerde ledd. Når det følger av en skatteavtale at utbytte ikke er skattepliktig i Norge, skal det ved beregningen av tapet gis et fradrag for mottatt utbytte i de ti foregående årene.

Bakgrunnen er skatteavtalen med Singapore som inneholder et skatteunntak i Norge for utbytteutdelinger fra et datterselskap hjemmehørende i Singapore til et norsk morselskap. Som følge av at Singapore er et lavskatteland utenfor EØS, er gevinster skattepliktige og tap fradragsberettigede. Det synes å være erfart at denne kombinasjonen har blitt utnyttet ved at datterselskap i Singapore først er tømt ved utbytteutdelinger, for deretter å selge eller likvidere datterselskapet med krav om tapsfradrag i Norge. Siden staten sjelden vinner frem med gjennomskjæring i «substance over form» tilfeller, gjelder denne reguleringen med virkning fra i dag.

Liberalisering av konsernbidragsreglene

Det er videre foreslått en oppmykning av konsernbidragsreglene for utenlandske selskapers adgang til å utnytte udekket underskudd ved opphør av virksomhet i Norge. Etter dagens regler kan udekket underskudd enten føres mot tidligere års skattepliktige overskudd i Norge, eller så må det utnyttes mot skattepliktig inntekt ved gjenopptakelse av virksomheten ved det faste driftsstedet.

Etter forslaget kan det udekkede fra tidligere aktivitet i Norge også anvendes i fremtiden ved at det kan fremføres og utnyttes mot konsernbidrag fra annet konsernselskap i Norge. Forslaget gjelder for fast driftssteder i Norge av selskaper hjemmehørende innenfor EØS, og skal ha virkning fra 2018.

Oppfølging av BEPS-tiltakene mot overskuddsflytting

Regjeringen har i statsbudsjettet 2018 ikke foreslått ytterligere tiltak for å motvirke overskuddsflytting. Finansdepartementet har hatt flere av tiltakene på høring, og det var ventet at noen av disse ville fremmes som lovforslag nå. Dette gjelder en lovfesting av omgåelsesnormen (gjennomskjæringsregelen som skal motvirke skattemessige omgåelse), utvidelse av begrensningene i rentefradraget til å gjelde også eksterne renter og en utvidelse av hjemmehørendebegrepet for selskaper. Regjeringen har imidlertid annonsert i Statsbudsjettet 2018 at det arbeides videre med disse forslagene i Finansdepartementet, og at det vil fremmes separate lovproposisjon for disse tiltakene i 2018.

Aksjonærbeskatning

Økt skatt på utbytte/overskuddsandel

Marginalskatten på utbytte fra selskap og aksjonær/deltaker sett under ett har vært tilnærmet lik de senere årene. Når skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres, uten tilsvarende lettelser i bruttobeskatningen av arbeidsinntekt, gir dette incentiv til å ta ut større andel av overskuddet som utbytte fremfor arbeidsinntekt. For å opprettholde satsnøytralitet mellom arbeids- og kapitalinntekter har Regjeringen foreslått at skattepliktig utbytte/overskuddsandel for personlige eiere, etter fradrag for skjerming, oppjusteres med en faktor på 1.33.

Trinnskatt

Regjeringen foreslår oppjusteringer i trinnskatten for å motvirke effektene ved reduksjon av skattesatsen for alminnelig inntekt fra 24 pst. til 23. pst. Likevel slik at det samlet sett gis lettelser i marginalskatten med en reduksjon fra 0,12 til 0,79 prosentenheter. Trinnsatsene er innrettet slik at de med lavest inntekter (opp til 237 000 kroner) får størst reduksjon. Den høyeste marginale trinnskatten på 15,4 pst. slår inn på 962 050 kroner.

Lettelser i formuesskatten

Regjeringen foreslår ingen endringer i formuesskattesatsen eller størrelsen på bunnfradraget. Bunnfradraget ligger derfor fast med NOK 1 480 000, og formuesskattesatsen er på 0,85 pst.

Regjeringen foreslår ytterligere verdsettingsrabatt på aksjer og driftsmidler. I 2017 ble det innført en rabatt på 10 pst. av aksjer og driftsmidler, og i 2018 foreslås at rabatten økes til 20 pst. Også dette er i samsvar med skatteforliket på Stortinget i 2016. Formålet med rabatten er å redusere beskatningen av norske eiere, og gjøre det mer attraktivt med private investeringer i næringsvirksomhet.

Samtidig reduseres verdsettingen av gjelden som tilordnes aksjer og driftsmidler. Dette skyldes at gjelden kommer til fradrag i beregningen av formue, og formålet er at verdsettingsrabatten ikke skal gi netto fradrag i formuen (eksempelvis hvis aksjekjøp fullfinansieres med gjeld). Verdsettingen av gjeldsfradraget reduseres derfor til 80 pst av tilordnet gjeld. Med tilordnet gjeld menes andelen av skattyterens samlede gjeld som tilsvarer andelen av aksjer og driftsmidler av samlet formuesverdi.

I statsbudsjettet for 2017 varslet Regjeringen at den ville foreslå lettelser i formuesverdsettingen av hoteller/overnattingssteder. I statsbudsjettet for 2018 sier Regjeringen at en slik særskilt verdsettingsrabatt kan være EØS-problematisk, og at det vil opprettes dialog med ESA for å avklare hvordan en slik eventuell rabatt kan innføres i samsvar med EØS-avtalen.

Skattlegging av opsjonsordning for små, nyetablerte foretak

Det er fremmet et forslag om nye beskatningsregler for opsjoner til arbeidstakere i små, nyetablerte foretak. Forslaget går ut på at beskatning av opsjonsfordelen (som arbeidsinntekt) kan skje først ved realisasjon av aksjen, og ikke ved innløsningen av opsjonen, slik som i dag. Opsjonen må likevel beskattes før realisasjon dersom arbeidstakeren har eiet aksjene i fem år regnet fra innløsningstidspunktet, dersom arbeidsforholdet opphører, eller dersom arbeidstakeren flytter utenlands. Det stilles en rekke vilkår til både selskapet og arbeidstakeren, noe som gir grunn til å tro at ordningen i praksis ikke vil være aktuell for så mange selskaper og arbeidstakere. Blant annet kan det ikke være mer enn seks år siden selskapet er stiftet ved tildelingen av opsjonen, driftsinntekter og balansesum i selskapet må være under MNOK 16, og de ansatte som kan delta i ordningen må være nyansatt etter 1. januar 2018. Opsjonsfordelen kan for den enkelte arbeidstaker maksimalt være 30 000 kr.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår å frita maskiner og tilbehør fra eiendomsskatt. Endringene vil føre til at produksjonsutstyr og installasjoner ikke lenger skal regnes med i grunnlaget for utskrivning av eiendomsskatten. Formålet er å lette beskatningen for mange industribedrifter, og bidra til å sikre arbeidsplasser. Forslaget omfatter imidlertid ikke vannkraftanlegg, vindkraftanlegg og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleumsanleggene.

Etter dagens regler skattlegges maskiner og tilbehør i mange tilfeller sammen med «verk og bruk», som er en form for næringseiendom som i utgangspunktet omfatter produksjonsbedrifter. Regjeringen har foreslått å oppheve denne kategorien av næringseiendom, slik at produksjonsbedrifter mv. må skattlegges etter alternativet næringseiendom.

Det er også foreslått endringer i eiendomsskattesatsene. Ved innføring av eiendomsskatt kan kommunen etter dagens regler starte med en skattesats på 2 ‰, og kan senere økes årlig med inntil 2 ‰. Regjeringen foreslår å begrense dette, ved at startsatsen må være 1 ‰ og senere årlige økninger ikke kan overstige 1 ‰. Maksimal eiendomsskatt opprettholdes på 7 ‰.

Regjeringen har foreslått at endringene skal få virkning fra og med 1. januar 2019, men med en særskilt overgangsordning frem til 2023.

Avgifter

Merverdiavgift

Regjeringen har foreslått at den lave merverdiavgiftsprosenten som i dag er på 10 %, økes til 12 %. Dette gjelder typisk persontransport, overnatting, kringkastingsavgiften, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangementer. Dette innebærer at den lave satsen har hatt en økning fra 8 % til 12 % fra 2015 til 2018. Dette er en del av Regjeringens forsøk på å skyve skattebyrden i retning av skatt på forbruk, fremfor skatt på sparing og arbeid.

Særavgifter

Elbiler
Regjeringen har foreslått å avvikle fritaket for engangsavgift på elbiler. Reglene som i dag gjelder for hybridbiler om sjablongmessig vektfradrag i avgiftsgrunnlaget, vil få anvendelse også på elbiler. På grunn av vektfradraget, og at NOx- og CO2-utslipp utgjør engangsavgiften, vil det i praksis kun være elbiler som veier mer enn 2000 kg som vil bli ilagt engangsavgift. Avviklingen er blant annet nettopp begrunnet med at utslipp i dag tillegges større vekt ved beregningen av avgiften.

Det har vært særskilte regler for beregning av fordelen for elbiler i firmabilbeskatningen siden 2000. Regjeringen har nå foreslått at disse særskilte rabattene oppheves. De viser til at elbileiere allerede har mange andre fordeler, og at avviklingen av fritaket for engangsavgift i praksis vil ramme svært få biler. Beskatningen vil likevel være mer gunstig, all den tid en elbil vil ha lavere listepris fordi det ikke ilegges merverdiavgift, og i de fleste tilfeller heller ikke engangsavgift.

Det er foreslått at elbiler skal være fritatt for årsavgift og omregistreringsavgift.

Hybridbiler
Regjeringen ønsker å fjerne vektfradraget for ikke-ladbare hybrider. For ladbare hybrider er det ønskelig å innføre et krav om elektrisk rekkevidde på 50 km for å oppnå maksimalt fradrag. For de ladbare hybridbilene som ikke har en elektrisk rekkevidde på 50 km, vil det gis et differensiert fradrag basert på rekkevidde.

Årsavgiften til en avgift på trafikkforsikring

Årsavgiften har tidligere vært foreslått omgjort til en avgift på trafikkforsikring, dvs. at årsavgiften bakes inn i forsikringen. Dette er foreslått gjennomført fra 1. januar 2018.
Endringen gjennomføres som en ordinær særavgift, ved at forsikringsselskapene vil fungere som avgiftssubjekt. Forsikringsselskapene velter avgiften over på sine kunder. Det er foreslått å videreføre dagens struktur og avgiftsnivå, slik at de samme motorvognene omfattes med de samme satsene (prisjustert). For å motvirke uforsikrede kjøretøy, innføres en gebyrordning for uforsikrede kjøretøy.

Klimavennlige avgiftstiltak

Som et ledd i klimapolitikken, er det foretatt noen mindre satsendringer:

  • Veibruksavgift på biodrivstoff omfattet av produktforskriften:
    – Av total omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år skal minst 10 % bestå av biodrivstoff
    – Minimum 3,5 % skal bestå av avansert biodrivstoff
  • Veibruksavgift på LPG (autogass)
    – Øke med 0,78 kroner per kg utover prisjustering
  • CO2-avgift på mineralolje og gass
    – Oppheve fritak for ikke-kvotepliktig utslipp

Nyhetsbrevet er tilgjengelig som PDF her.