Private Sector Liaison Officers møtes til symposium i Paris. Astri Platou fra OHK i første rekke.

Vervet innebærer at vi vil fungere som en fasilitator for lokale (norske) selskaper som vil tilby produkter og tjenester rettet mot prosjekter finansiert av Verdensbank-Gruppen og assosierte finansorganisasjoner.

Mulighetene er mange, men i denne omgang vil vi konkret rette oppmerksomheten mot en workshop som vil finne sted fra 22. til 24. mai ved Verdensbankens hovedsete i Washington D.C.

Under dette tredagers programmet vil du få anledning til å komme i dialog med prosjektoffiserer ansvarlige for eksisterende og fremtidige miljøsektor-prosjekter, og du vil bli gitt en grundig innføring i kravene som stilles for å kvalifisere.

Deltakere vil være konsulentfirmaer, utstyrsprodusenter, designfirmaer og potensielle sponsorer til privat sektor prosjekter fra flere land.

Det man blant annet vil lære:

• hvilke typer prosjekter er under planlegging og vil bli finansiert
• hvilke muligheter finns for leverandører til miljø-subsektorer, så som vann og sanitær, byutvikling og landbruk m.m.
• hvilke teknologier, produkter og tjenester er attraktive for regioner i “emerging markets”
• hvordan prosjekter blir initiert og utviklet
• hvem er de viktige kontaktene for å holde deg informert om fremtidige prosjekter

I tillegg vil du komme i dialog med deltakere og representanter fra flere mange deltakerland.

Invitasjon til workshopen finner du her.
Dersom det kan være av interesse for din bedrift å delta, ta kontakt med Astri Sophie Platou som er Oslo Handelskammers ansvarlige representant overfor Verdensbanken – astri.platou@chamber.no, tel: 22 12 94 04.

Nytt medlem i Oslo Handelskammer, NODAT er en ideell, humanitær organisasjon med formål å legge til rette for dyreassistert terapi i Norge. 
Vi støtter NODAT ved å spre informasjon om deres virksomhet gjennom nettverket vårt og oppfordrer våre medlemmer til å gjøre det samme!  Ta en titt på www.nodat.no  for å lære mer om hvordan dere kan engasjere dere i en god CSR sak.

Grunnlegger og arbeidende styreleder i NODAT Ida Eliassen Coker forteller litt om sin historie og bakgrunnen til organisasjonen:

“Jeg har alltid elsket dyr og visst hva de kan gjøre for oss mennesker. Selv om foreldrene mine ikke var særlig glade i dyr, fant jeg alltid fram til dem….

Så da jeg fant denne saken (mens jeg bodde i USA), ble jeg veldig glad og leste alt jeg fant om dette temaet. En historie som gjorde spesielt sterkt inntrykk var den gamle mannen som hadde blitt kjent med en besøkshund på sykehuset under sine gjentatte innleggelser. Han hadde fått så mye trøst og godhet fra denne hunden at da han døde, ba han om å bli gravlagt med bilder av både barnebarna og hunden. Ikke kona (!). En annen historie handlet om en liten autistisk gutt som aldri hadde hatt blikkontakt med foreldrene sine. Men han fikk et nytt liv da man begynte å bruke en hund i behandlingen hans fordi hunden av en eller annen grunn klarte å få kontakt med ham. Jeg får frysninger av å lese forskningsresultater som sier at barn med tilknytningsproblemer (grunnet for eksempel omsorgssvikt eller mishandling) har bedre nytte av kontakt med en hund enn med en vennlig voksen eller et kosedyr.

Jeg bestemte meg for å jobbe for at alle som hadde behov skulle få kontakt med slike dyr. Jeg forstod at det var et stort behov for en organisasjon som kunne jobbe for denne saken, også i Norge.

Vi startet altså opp så smått i 2008. Det året fikk vi 5 medlemmer. Så fikk vi støtte fra Gjensidigestiftelsen og kunne sette opp det første kurset for frivillige med hund. Siden den gang har det vært en svært inspirerende reise og det aller mest spennende og givende jeg har vært med på. Det er dette jeg ville ha drevet med hvis jeg vant i lotto! Nå har vi over 600 medlemmer, det vil si vanlige folk som støtter saken med et lite pengebeløp. Vi har over 30 frivillige som har vært gjennom godkjenningsprosessen.

Det er så gøy at det vi gjør er så utrolig godt mottatt og etterlengtet. Det eneste som er sårt er at vi ikke kan nå ut til alle.”

Bidra som støttemedlem/ sponsor!  Alt du trenger å vite finner du på www.nodat.no

Norge har en betydelig forretningsvirksomhet i Baltikum og er i dag den fjerde største investoren i Estland. Norsk fisk dekker en tredjedel av det estiske markedet. De fleste nye norske bedrifter som gjør forretninger i Baltikum er innen energi og miljø-, maritim-, tre-, informasjons/kommunikasjons- teknologi- og tjenestebransjer. Olje og oljeprodukter utgjør en særlig tung post innen norsk eksport til regionen.

Med 4,9 prosent av alle investeringer i Estland ligger Norge imidlertid langt bak våre naboland Finland og Sveige, som til sammen står for 57,4 prosent av alle investeringer i landet.

Handel mellom Norge og Baltikum har lange tradisjoner. Fisk fra Norge og lin fra Randstatene har krysset Østersjøen siden Hansatiden. I dag har positive rammebetingelser (lave kostnader og god kompetanse, null skatt på reinvestert profitt, EUs medlemskap, samt geografisk og kulturell nærhet til Norden) økt Norges interesse for aktiviteter i området.

I tillegg har Baltikum mottatt betydelig EU-støtte, mens EØS- og nordisk finansiering er tilgjengelig for utvikling av nye prosjekter i regionen. Det baltiske markedet er i rask utvikling og det er et behov for nye investeringer, teknologi og kompetanse. Konsulentfirmaet Deloitte har gjennomført en studie som viser at imponerende 75 prosent av norske bedrifter i Baltikum er fornøyd eller svært godt fornøyd med resultatene av deres virksomhet der.

På flyplassenes hjemmesider oppgis at 21.103.000 passasjerer reiste over Oslo Lufthavn i 2011, en økning på 10.5%.  København Lufthavn hadde i samme periode en vekst på 5,7% med et passasjerantall på 22,7 mill. 
Til sammenligning hadde Arlanda i Stockholm 19,1 millioner i 2011.

For tiden utbygges Oslo Lufthavn for å kunne ta økningen, og etter ferdig utbygging i 2017 skal den kunne håndtere 28 mill. passasjerer. 

Foto: Fotograf Per-Arne Carlsen

Regiondirektør i Fokus Bank, Audun Iversen og administrende direktør i OHK, Lars-Kåre Legernes (bildet) er godt fornøyd med avtalen. 
Partene ønsker gjennom avtalen å bidra til at våre medlemmer og kunder som opererer internasjonalt får en forbedret konkurranseevne.

Det første konkrete tiltaket er "Global Economic Outlook" - et frokostmøte i OHK 4 ganger årlig der Fokus Bank gir en statusrapport om utviklingen i norsk økonomi og på verdensmarkedet.  Rapporten gis på engelsk for å gjøre informasjonen tilgjengelig for stadig flere expats i norske bedrifter.

Det planlegges flere felles arrangementer som for eksempel seminarer om skatt/avgifter og makroøkonomi.                                 
                                                                                                               

Se bildene / see images  (Fotograf Per-Arne Carlsen)

Hvordan kan kvalitetsprodukter gjensidig forsterke hverandre? 
Dette var temaet for den faglige delen av nettverkssamlingen "Fish & Champagne" der Oslo Handelskammer og Norsk-Fransk Handelskammer samarbeidet om å fremheve noen av våre lands fremste produkter.

Norsk sjømat er kvalitetsmessig i verdenstoppen.  Laksen vår er valg nr. 1 for mange av verdens kjøkkensjefer, og oppdrettstorsk og kveite følger etter.  Kaldt og rent hav, høye krav til hygiene og satsning på produktutvikling gjør at fiskeindustrien er Norges mest internasjonale sektor.

Fransk champagne er en av verdens fremste merkevarer. Et lite distrikt i Frankrike sørøst for Paris har klart å hevde seg som kvalitetsleverandør nr. 1 av musserende vin, og bruken av champagne-navnet er forbudt for produsenter fra andre distrikter i Frankrike og verden for øvrig.  

Disse to produktene dannet grunnlag for innlegg og en paneldebatt med statssekretær Kristine Gramstad, Fiskeri- og Kystdepartementet, Christian Kramer, Eksportutvalget for fisk og Morten Hyldborg Jensen fra Norway Seafoods. Deretter fikk vi smake på godsakene:  Kokker fra Gastronomisk Institutt med Danièl Rougè Madsen i spissen hadde tilberedt smakebiter av laks, kveite, , torsk og kongekrabbe.  Og som tilbehør ble det servert Ruinart champagne og en Veuve Clicquot 2002 årgang. 

Dette - servert i en ramme av 100 hyggelige nettverksgjester - gjorde arrangementet til en minneverdig opplevelse!

Inkludert i deltakeravgiften var kokeboken, "Den beste sjømaten fra kalde klare farvann i Norge", som bare noen dager etter arrangementet ble kåret til "Årets kokebok 2011".  

I samarbeid med Norsk-Islandsk Handelskammer var Oslo Handelskammer vertskap for et arrangement om islandsk økonomi og fremtid.

Økonomiminister Arnason (bildet) vil blant annet ha samtaler med finansminister Sigbjørn Johnsen, og i samtale med Oslo Handelskammer oppmuntrer han norske selskaper til å etablere seg og investere i et marked i vekst.

Island har mange fortrinn.  De representerer en ung nasjon med stor evne til omstillinger; befolkningen er godt utdannet og språkmektige, og øya har store naturressurser. Arnason nevner IT-industrien og energisektoren som to sektorer det er verd å satse på.  Videre har Island en stor turistnæring: I 2010 mottok landet 660.000 turister og blir som turistmål stadig mer populært.

Refinansiering og gjeldssanering har vært nøkkelord etter krisen, og landet har lyktes godt.  Solide banker er etablert i "asken" av Glitnir og Kaupthing - Arion Bank og Islandbank, mens staten fortsatt eier Landsbanki.  Det har vært mye å ta fatt i: Under krisen falt islandske kroner med 50%, bedrifters egenkapital sank til 20% av tidligere verdi, konsumprisene steg med 30% og 70% av all gjeld var i utenlandsk valuta.  I dag kan Island skryte av en økonomisk vekst på 2% - imponerende i et gjeldsrammet Europa!

Dagens koalisjonsregjering har som mål:

• å stimulere innenlandske investeringer
• å oppmuntre til utenlandske investeringer
• å fornye energipolitikken
• å bidra til mer mangfold i eksportindustrien
• økt innovasjon
• å bidra til en bærekraftig utvikling innenfor alle sektorer.

Finansminister Arnason er svært optimistisk. Islands ressurser, infrastuktur, det gode rettsystemet og ansvarlig økonomisk styring gjør at landet snart friskmeldt!

Samrådet ble arrangert av Nærings- og handelsdepartementet, ogpå møtet understreket statsråd Trond Giske at Norge er aktiv i mange land for å oppnå flere og bedre frihandelsavtaler.
 
Han innledet med en gjennomgang av status for arbeidet med frihandelsavtalene. – De norske hovedprioriteringene er Russland, India og Kina. Asia er et satsingsområde, og Norge ønsker å inngå i forhandlinger med både Vietnam og Malaysia.  

Det var stor interesse for møtet, og etter Giskes innledning stilte deltakerne spørsmål om alt fra prioritering av land og regioner til behovet for konsekvensutredninger i tilknytning til arbeidet med frihandelsavtaler og håndtering av norske defensive interesser innenfor landbruksområdet.  Flere pekte på betydningen av Brasil som et viktig marked og understreket i den sammenheng nytten av EFTAs videre engasjement i å tilrettelegge for tettere økonomisk samarbeid.

Høy økonomisk vekst i Afrika med tilsvarende økt interesse fra norsk næringslivs side ble trukket frem som en viktig faktor en burde ta med i vurderingen av fremtidige forhandlingspartnere. 

I sin oppsummering takket Giske for innspillene og fremholdt at de er av stor verdi i det videre arbeidet. Avslutningsvis oppfordret han de fremmøtte til videre dialog om arbeidet med frihandelsavtaler.

Dette er et forum der Oslo Handelskammer kan fremme synspunkter i forbindelse med handelsavtaler og internasjonal handel på vegne av våre medlemmer.  Vi oppfordrer derfor alle til å gi oss dine synspunkter og erfaringer på epost mail@chamber.no

Terminalbygget bygges ut (T2) og får en ny pir med plass til flere fly. Terminalen får også en ny avgangs- og ankomsthall og et nytt bagasjeanlegg. Bygget vil etter utvidelsen være vel så oversiktlig som i dag, og den arkitektoniske linjen med norsk byggeskikk og utstrakt bruk av naturmaterialer blir videreført.

Bygget vil fortsatt fremstå som ett bygg ved at den nye delen blir en integrert del av eksisterende terminal og får samme karakteristiske takform og volum.

Ny ankomst- og avgangshall
Det nye tilbygget med avgangs- og ankomsthall blir på 52 000 m². Passasjerenes innsjekkingsområde får til sammen 34 nye innsjekkingsskranker. Dagens jernbanestasjon skal fortsatt ligge sentralt i anlegget, slik at gangavstanden for togpassasjerene blir kort som i dag.

Den nye piren får nye flyoppstillingsplasser for innland og utland. Den plasseres vertikalt, i nord-sør-retning, på det nåværende terminalbygget. Piren blir liggende på nordsiden av dagens ankomst- og avgangshall og får et areal på 63 000 m².

Større arealer for passasjerene
Passasjerene får store vrimlearealer både før og etter sikkerhetskontrollen. Sikkerhetskontrollen utvides med 12 nye sluser og vil være samlet i ett område, som i dag. Passasjerene får kort gangavstand til både innlands- og utlandsfly. Servicetilbudet utvides med nye serveringssteder og flere og større butikker. Det vil også bli flere nye, godt plasserte toaletter og stellerom.

Enklere og sikrere adkomst med bil og buss
Utbyggingen legger til rette for en forbedret og mer entydig utforming av veisystemet, og det blir plass til flere holdeplasser for busser nært opp til terminalen.

Adkomst og utkjøring til og fra korttidsparkeringen blir lagt om som skal gi færre konflikter mellom fotgjengere og biltrafikk og redusere sannsynligheten for feilkjøring. Privatbiler som bare skal avlevere passasjerer, såkalt ”Kiss and Fly”, vil stoppe foran avgangshallen som i dag.

Det er forutsatt at OSL skal opprettholde sin høye kollektivtransportandel (tog og buss), som i dag er på 67%.

Fokus på miljø
Målet for Oslo Lufthavn er at utbyggingen skal gi et mest mulig klimanøytralt anlegg og være et miljømessig forbilde. Det vil bli lagt til rette for økt bruk av fornybar energi. De gode miljømessige løsningene på hovedflyplassen slik vi kjenner den i dag vil bli videreutviklet.

Fortsatt gjelder det absolutte kravet om at grunnvannet ikke skal forurenses som følge av aktiviteter på flyplassen.

Videre planer
Med den vedtatte utbyggingen vil Gardermoen kunne håndtere opp til 28 millioner passasjerer i året. Avinor har også planer om en ytterligere utbygging for å kunne ta imot så mange som 35 millioner passasjerer i året, som anses som den maksimale trafikkavvikling som dagens to rullebaner kan håndtere. Men dette ligger lenger inn i fremtiden.

- Nettverk blir bare mer og mer viktig. I noen bransjer er det helt avgjørende for å få suksess, sier han.

Ivar Gaute Strøm er tidligere leder for Business Network International, en stor nettverksarena internasjonalt og i Norge og arbeider i dag i Hermes Headhunting. Ivar er også ettertraktet som foredragsholder om nettverk og nettverksbygging. Han er opptatt av at den som ønsker å få maksimalt ut av nettverket sitt, må være bevisst og lære å skjelne.

- Du må selv vurdere hva du ønsker ut av nettverkene du ønsker å bli en del av, sier han.

- Jeg har ofte poengtert at man kan dele inn nettverket sitt i flere kategorier. For eksempel kan man dele inn nettverket sitt i “Informasjon”, “Support” og “Business”, og tenke nøye gjennom hva slags type nettverk som er viktigst der du er akkurat nå, og hvor du mangler mennesker for å fylle opp eventuelle tomrom.

Og, ikke minst: Du må komme deg ut.

- Nettverk er mennesker og relasjoner. Disse relasjonene må vedlikeholdes, og man må gi av seg selv for å få noe tilbake. For å bygge varige forhold er det viktig å møtes personlig innimellom. Det betyr ikke at sosiale medier ikke er viktig i en digital tid.

- De fleste sosiale medier handler mye om å informere om seg selv og oppdatere informasjonen. Det dreier seg om hva du vil andre skal vite om deg. LinkedIn er det sosiale mediet som har mest fokus på business. Det er blitt en viktig arena, særlig i forbindelse med et jobbytte. Twitter er i vinden og brukes flittig av mange, mens Facebook har blitt et mer voksent forum enn det var i starten. Google + har spennende elementer, men foreløpig er det få som bruker det, og det kan bli vel mange arenaer å opprettholde.

Han anbefaler alle å ha en plan før de går til en arena der det er mulig å knytte viktige kontakter.

- Vær forberedt. Tren på en bra presentasjon av deg selv og det du jobber med. Du bør ha med visittkort og utveksle dem med en hensikt. Vær imøtekommende og interessert. Og smil! Et smil er noe av det viktigste du kan gjøre for å få andre til å like deg.

Et bra håndtrykk er essensielt. Og å oppsøke de som er av interesse for deg, er viktig.

- Tren på åpne spørsmål for å få den andre til å snakke om seg selv. Spør om hvor de jobber, hva som er det mest spennende de gjør, hvordan det går i bransjen. I nettverk er det avgjørende at man forsøker å se etter muligheter for å gi av seg selv og hjelpe andre. Som oftest må man gi av seg selv først for å få senere.

Han minner om at relasjoner og nettverk tar tid, og at alle du møter har forskjellige personligheter som må møtes på forskjellige matter.

- Vedlikehold av nettverk er et omfattende og viktig element. Bestem deg for hvordan og hvor ofte du kontakter de som er i de forskjellige seksjonene av nettverket ditt. Og så er det viktig å prioritere de som er viktige for deg – men også de som faktisk gir av seg selv tilbake.

For de som er i oppstartsfasen kan det være krevende å gå ut og møte mennesker med den tanke at det skal føre til noe fordelaktig forretningsmessig.

- Men man bør absolutt pleie forretningsrelasjoner, sier Strøm.

- De fleste sier man ikke skal blande business og pleasure, men hvorfor ikke? Vennene dine ønsker deg alt godt, og om de har forbindelser som kan være til hjelp for deg – hvorfor ikke booke en lunch og se hvordan dere kan hjelpe hverandre?

Også om du vil satse internasjonalt, kan et godt, nært nettverk være til hjelp.

- Bruk dine egne kontakter og se om noen har de riktige kontaktene I land som er spennende for deg. Jeg har mange ganger blitt overrasket over hvilke muligheter som faktisk er mer tilgjengelig enn det du først tenker.

The seminar will be in English.

The Romanian Ministry of Economy, Commerce and Business Environment will organize an economic event in electronics and IT & C field . The event will be organized in partnership with the Romanian Association for Electronic and Software Industries (ARIES). From Romania will participate 11 companies with the support of Ministry of Economy and Commerce. Profiles of the companies.

On 14th of September, the Commercial and Economic Promotion Office will organize in the Romanian Embassy , Oscars Gate, 51, 0244 Oslo, a Seminar on the subject of ,,Electronic communications and information technology’’

The meeting will start at 15.30 and should last one hour. It will be followed by bilateral discussions in order to provide the participants with more room for informal talks.

At this seminar will participate Mister Daniel Ionita, the new Romanian Ambassador in Norway.

More information: Astri S. Platou, Oslo Chamber of Commerce, tel. 22 12 94 04, astri.platou@chamber.no
or the Romanian Embassay, tel 22441512, romemb@tiscali.no