Ambassadør Berhanu Kebede

Etiopia assosierer vi i Norge dessverre med hungersnød og katastrofer og glemmer derved at Etiopia - sammen med en rekke andre land på det afrikanske kontinent - er et attraktivt land med rike naturressurser og store muligheter for forretninger og investeringer.

Etiopia har en befolkning på 83 millioner, og hovedstaden Addis Abeba er et nav i Afrika for internasjonale organisasjoner og næringsliv. Her er også hovedkontoret for COMESA, (Common Market for Eastern and Southern Africa) - som omfatter 19 land og dekker en samlet befolkning på 420 millioner mennesker! 

Ambassadøren forteller at landet i dag er politisk stabilt og myndighetene legger godt til rette for investeringer gjennom lite byråkrati og gunstige skatte- og finansieringsordninger. Det er også en fordel at engelsk er det foretrukne forretningsspråk. 

Viktig næringssektorer i landet er naturligvis jordbruksprodukter som kaffe og te, frukt, grønnsaker og ikke minst har Etiopia opparbeidet en betydelig gartnerindustri.
Innen fornybar energi er det også store muligheter for vannkraft, vind-, sol- og geotermisk energi.  Tall for potensiell utnyttelse er
- vannkraft:   mer enn 45.000 MW
- vind:            mer enn 10.000 MW
- geotermisk: mer enn 5.000 MW

Videre er tekstilindustrien, gruvedrift og turisme næringsveier med store muligheter.

Vi leser til enhver tid at kineserne er aktive og snart tar over det afrikanske kontinentet.  Kanskje på tide for Europa og Norge til å komme på offensiven?

Mer informasjon gjennom Etiopias ambassade i London, som også dekker Skandinavia.  Kontakt ambassadør Berhanu Kebede på info@ethioembassy.org.uk eller handelsrad Hirut Zemene på hirut@ethioembassy.org.uk

 

På flyplassenes hjemmesider oppgis at 21.103.000 passasjerer reiste over Oslo Lufthavn i 2011, en økning på 10.5%.  København Lufthavn hadde i samme periode en vekst på 5,7% med et passasjerantall på 22,7 mill. 
Til sammenligning hadde Arlanda i Stockholm 19,1 millioner i 2011.

For tiden utbygges Oslo Lufthavn for å kunne ta økningen, og etter ferdig utbygging i 2017 skal den kunne håndtere 28 mill. passasjerer. 

Foto: Fotograf Per-Arne Carlsen

Regiondirektør i Fokus Bank, Audun Iversen og administrende direktør i OHK, Lars-Kåre Legernes (bildet) er godt fornøyd med avtalen. 
Partene ønsker gjennom avtalen å bidra til at våre medlemmer og kunder som opererer internasjonalt får en forbedret konkurranseevne.

Det første konkrete tiltaket er "Global Economic Outlook" - et frokostmøte i OHK 4 ganger årlig der Fokus Bank gir en statusrapport om utviklingen i norsk økonomi og på verdensmarkedet.  Rapporten gis på engelsk for å gjøre informasjonen tilgjengelig for stadig flere expats i norske bedrifter.

Det planlegges flere felles arrangementer som for eksempel seminarer om skatt/avgifter og makroøkonomi.                                 
                                                                                                               

Se bildene / see images  (Fotograf Per-Arne Carlsen)

Hvordan kan kvalitetsprodukter gjensidig forsterke hverandre? 
Dette var temaet for den faglige delen av nettverkssamlingen "Fish & Champagne" der Oslo Handelskammer og Norsk-Fransk Handelskammer samarbeidet om å fremheve noen av våre lands fremste produkter.

Norsk sjømat er kvalitetsmessig i verdenstoppen.  Laksen vår er valg nr. 1 for mange av verdens kjøkkensjefer, og oppdrettstorsk og kveite følger etter.  Kaldt og rent hav, høye krav til hygiene og satsning på produktutvikling gjør at fiskeindustrien er Norges mest internasjonale sektor.

Fransk champagne er en av verdens fremste merkevarer. Et lite distrikt i Frankrike sørøst for Paris har klart å hevde seg som kvalitetsleverandør nr. 1 av musserende vin, og bruken av champagne-navnet er forbudt for produsenter fra andre distrikter i Frankrike og verden for øvrig.  

Disse to produktene dannet grunnlag for innlegg og en paneldebatt med statssekretær Kristine Gramstad, Fiskeri- og Kystdepartementet, Christian Kramer, Eksportutvalget for fisk og Morten Hyldborg Jensen fra Norway Seafoods. Deretter fikk vi smake på godsakene:  Kokker fra Gastronomisk Institutt med Danièl Rougè Madsen i spissen hadde tilberedt smakebiter av laks, kveite, , torsk og kongekrabbe.  Og som tilbehør ble det servert Ruinart champagne og en Veuve Clicquot 2002 årgang. 

Dette - servert i en ramme av 100 hyggelige nettverksgjester - gjorde arrangementet til en minneverdig opplevelse!

Inkludert i deltakeravgiften var kokeboken, "Den beste sjømaten fra kalde klare farvann i Norge", som bare noen dager etter arrangementet ble kåret til "Årets kokebok 2011".  

 

 

I samarbeid med Norsk-Islandsk Handelskammer var Oslo Handelskammer vertskap for et arrangement om islandsk økonomi og fremtid.

Økonomiminister Arnason (bildet) vil blant annet ha samtaler med finansminister Sigbjørn Johnsen, og i samtale med Oslo Handelskammer oppmuntrer han norske selskaper til å etablere seg og investere i et marked i vekst.

Island har mange fortrinn.  De representerer en ung nasjon med stor evne til omstillinger; befolkningen er godt utdannet og språkmektige, og øya har store naturressurser. Arnason nevner IT-industrien og energisektoren som to sektorer det er verd å satse på.  Videre har Island en stor turistnæring: I 2010 mottok landet 660.000 turister og blir som turistmål stadig mer populært.

Refinansiering og gjeldssanering har vært nøkkelord etter krisen, og landet har lyktes godt.  Solide banker er etablert i "asken" av Glitnir og Kaupthing - Arion Bank og Islandbank, mens staten fortsatt eier Landsbanki.  Det har vært mye å ta fatt i: Under krisen falt islandske kroner med 50%, bedrifters egenkapital sank til 20% av tidligere verdi, konsumprisene steg med 30% og 70% av all gjeld var i utenlandsk valuta.  I dag kan Island skryte av en økonomisk vekst på 2% - imponerende i et gjeldsrammet Europa!

Dagens koalisjonsregjering har som mål:

• å stimulere innenlandske investeringer
• å oppmuntre til utenlandske investeringer
• å fornye energipolitikken
• å bidra til mer mangfold i eksportindustrien
• økt innovasjon
• å bidra til en bærekraftig utvikling innenfor alle sektorer.

Finansminister Arnason er svært optimistisk. Islands ressurser, infrastuktur, det gode rettsystemet og ansvarlig økonomisk styring gjør at landet snart friskmeldt!

 

Samrådet ble arrangert av Nærings- og handelsdepartementet, ogpå møtet understreket statsråd Trond Giske at Norge er aktiv i mange land for å oppnå flere og bedre frihandelsavtaler.
 
Han innledet med en gjennomgang av status for arbeidet med frihandelsavtalene. – De norske hovedprioriteringene er Russland, India og Kina. Asia er et satsingsområde, og Norge ønsker å inngå i forhandlinger med både Vietnam og Malaysia.  

Det var stor interesse for møtet, og etter Giskes innledning stilte deltakerne spørsmål om alt fra prioritering av land og regioner til behovet for konsekvensutredninger i tilknytning til arbeidet med frihandelsavtaler og håndtering av norske defensive interesser innenfor landbruksområdet.  Flere pekte på betydningen av Brasil som et viktig marked og understreket i den sammenheng nytten av EFTAs videre engasjement i å tilrettelegge for tettere økonomisk samarbeid.

Høy økonomisk vekst i Afrika med tilsvarende økt interesse fra norsk næringslivs side ble trukket frem som en viktig faktor en burde ta med i vurderingen av fremtidige forhandlingspartnere. 

I sin oppsummering takket Giske for innspillene og fremholdt at de er av stor verdi i det videre arbeidet. Avslutningsvis oppfordret han de fremmøtte til videre dialog om arbeidet med frihandelsavtaler.

Dette er et forum der Oslo Handelskammer kan fremme synspunkter i forbindelse med handelsavtaler og internasjonal handel på vegne av våre medlemmer.  Vi oppfordrer derfor alle til å gi oss dine synspunkter og erfaringer på epost mail@chamber.no

 

 

 

Trafikktall:	1998: 14 mill. passasjerer 2011: ca. 21 mill. passasjerer
Kapasitet:	23 mill. (forventet nådd i 2014) Økes til 28 mill. med utbygging T2
Andel trafikk Oslo-området:	Gardermoen: 86,7% Rygge:             7,2% Torp:                6,1%

 

 

Terminalbygget bygges ut (T2) og får en ny pir med plass til flere fly. Terminalen får også en ny avgangs- og ankomsthall og et nytt bagasjeanlegg. Bygget vil etter utvidelsen være vel så oversiktlig som i dag, og den arkitektoniske linjen med norsk byggeskikk og utstrakt bruk av naturmaterialer blir videreført.

Bygget vil fortsatt fremstå som ett bygg ved at den nye delen blir en integrert del av eksisterende terminal og får samme karakteristiske takform og volum.

Ny ankomst- og avgangshall
Det nye tilbygget med avgangs- og ankomsthall blir på 52 000 m². Passasjerenes innsjekkingsområde får til sammen 34 nye innsjekkingsskranker. Dagens jernbanestasjon skal fortsatt ligge sentralt i anlegget, slik at gangavstanden for togpassasjerene blir kort som i dag.

Den nye piren får nye flyoppstillingsplasser for innland og utland. Den plasseres vertikalt, i nord-sør-retning, på det nåværende terminalbygget. Piren blir liggende på nordsiden av dagens ankomst- og avgangshall og får et areal på 63 000 m².

Større arealer for passasjerene
Passasjerene får store vrimlearealer både før og etter sikkerhetskontrollen. Sikkerhetskontrollen utvides med 12 nye sluser og vil være samlet i ett område, som i dag. Passasjerene får kort gangavstand til både innlands- og utlandsfly. Servicetilbudet utvides med nye serveringssteder og flere og større butikker. Det vil også bli flere nye, godt plasserte toaletter og stellerom.

Enklere og sikrere adkomst med bil og buss
Utbyggingen legger til rette for en forbedret og mer entydig utforming av veisystemet, og det blir plass til flere holdeplasser for busser nært opp til terminalen.

Adkomst og utkjøring til og fra korttidsparkeringen blir lagt om som skal gi færre konflikter mellom fotgjengere og biltrafikk og redusere sannsynligheten for feilkjøring. Privatbiler som bare skal avlevere passasjerer, såkalt ”Kiss and Fly”, vil stoppe foran avgangshallen som i dag.

Det er forutsatt at OSL skal opprettholde sin høye kollektivtransportandel (tog og buss), som i dag er på 67%.

Fokus på miljø
Målet for Oslo Lufthavn er at utbyggingen skal gi et mest mulig klimanøytralt anlegg og være et miljømessig forbilde. Det vil bli lagt til rette for økt bruk av fornybar energi. De gode miljømessige løsningene på hovedflyplassen slik vi kjenner den i dag vil bli videreutviklet.

Fortsatt gjelder det absolutte kravet om at grunnvannet ikke skal forurenses som følge av aktiviteter på flyplassen.

Videre planer
Med den vedtatte utbyggingen vil Gardermoen kunne håndtere opp til 28 millioner passasjerer i året. Avinor har også planer om en ytterligere utbygging for å kunne ta imot så mange som 35 millioner passasjerer i året, som anses som den maksimale trafikkavvikling som dagens to rullebaner kan håndtere. Men dette ligger lenger inn i fremtiden.

 

- Nettverk blir bare mer og mer viktig. I noen bransjer er det helt avgjørende for å få suksess, sier han.

Ivar Gaute Strøm er tidligere leder for Business Network International, en stor nettverksarena internasjonalt og i Norge og arbeider i dag i Hermes Headhunting. Ivar er også ettertraktet som foredragsholder om nettverk og nettverksbygging. Han er opptatt av at den som ønsker å få maksimalt ut av nettverket sitt, må være bevisst og lære å skjelne.

- Du må selv vurdere hva du ønsker ut av nettverkene du ønsker å bli en del av, sier han.

- Jeg har ofte poengtert at man kan dele inn nettverket sitt i flere kategorier. For eksempel kan man dele inn nettverket sitt i “Informasjon”, “Support” og “Business”, og tenke nøye gjennom hva slags type nettverk som er viktigst der du er akkurat nå, og hvor du mangler mennesker for å fylle opp eventuelle tomrom.

Og, ikke minst: Du må komme deg ut.

- Nettverk er mennesker og relasjoner. Disse relasjonene må vedlikeholdes, og man må gi av seg selv for å få noe tilbake. For å bygge varige forhold er det viktig å møtes personlig innimellom. Det betyr ikke at sosiale medier ikke er viktig i en digital tid.

- De fleste sosiale medier handler mye om å informere om seg selv og oppdatere informasjonen. Det dreier seg om hva du vil andre skal vite om deg. LinkedIn er det sosiale mediet som har mest fokus på business. Det er blitt en viktig arena, særlig i forbindelse med et jobbytte. Twitter er i vinden og brukes flittig av mange, mens Facebook har blitt et mer voksent forum enn det var i starten. Google + har spennende elementer, men foreløpig er det få som bruker det, og det kan bli vel mange arenaer å opprettholde.

Han anbefaler alle å ha en plan før de går til en arena der det er mulig å knytte viktige kontakter.

- Vær forberedt. Tren på en bra presentasjon av deg selv og det du jobber med. Du bør ha med visittkort og utveksle dem med en hensikt. Vær imøtekommende og interessert. Og smil! Et smil er noe av det viktigste du kan gjøre for å få andre til å like deg.

Et bra håndtrykk er essensielt. Og å oppsøke de som er av interesse for deg, er viktig.

- Tren på åpne spørsmål for å få den andre til å snakke om seg selv. Spør om hvor de jobber, hva som er det mest spennende de gjør, hvordan det går i bransjen. I nettverk er det avgjørende at man forsøker å se etter muligheter for å gi av seg selv og hjelpe andre. Som oftest må man gi av seg selv først for å få senere.

Han minner om at relasjoner og nettverk tar tid, og at alle du møter har forskjellige personligheter som må møtes på forskjellige matter.

- Vedlikehold av nettverk er et omfattende og viktig element. Bestem deg for hvordan og hvor ofte du kontakter de som er i de forskjellige seksjonene av nettverket ditt. Og så er det viktig å prioritere de som er viktige for deg – men også de som faktisk gir av seg selv tilbake.

For de som er i oppstartsfasen kan det være krevende å gå ut og møte mennesker med den tanke at det skal føre til noe fordelaktig forretningsmessig.

- Men man bør absolutt pleie forretningsrelasjoner, sier Strøm.

- De fleste sier man ikke skal blande business og pleasure, men hvorfor ikke? Vennene dine ønsker deg alt godt, og om de har forbindelser som kan være til hjelp for deg – hvorfor ikke booke en lunch og se hvordan dere kan hjelpe hverandre?

Også om du vil satse internasjonalt, kan et godt, nært nettverk være til hjelp.

- Bruk dine egne kontakter og se om noen har de riktige kontaktene I land som er spennende for deg. Jeg har mange ganger blitt overrasket over hvilke muligheter som faktisk er mer tilgjengelig enn det du først tenker.

 

The seminar will be in English.

The Romanian Ministry of Economy, Commerce and Business Environment will organize an economic event in electronics and IT & C field . The event will be organized in partnership with the Romanian Association for Electronic and Software Industries (ARIES). From Romania will participate 11 companies with the support of Ministry of Economy and Commerce. Profiles of the companies.

On 14th of September, the Commercial and Economic Promotion Office will organize in the Romanian Embassy , Oscars Gate, 51, 0244 Oslo, a Seminar on the subject of ,,Electronic communications and information technology’’

The meeting will start at 15.30 and should last one hour. It will be followed by bilateral discussions in order to provide the participants with more room for informal talks.

At this seminar will participate Mister Daniel Ionita, the new Romanian Ambassador in Norway.

More information: Astri S. Platou, Oslo Chamber of Commerce, tel. 22 12 94 04, astri.platou@chamber.no
or the Romanian Embassay, tel 22441512, romemb@tiscali.no

Vi har tatt initiativ til dette programmet på bakgrunn av resultatene fra skoleundersøkelsen ’09, som viser at elever er lite motivert for å studere fremmedspråk.  Vi trenger hjelp fra våre medlemmer for å lykkes og oppfordrer dere til å bidra!  Innsatsen er lav, og det kreves ingen spesielle kvalifikasjoner. 

Målgruppen for programmet er elever i grunnskolen på 8 - 10 årstrinn. Hovedmålsettingen er at programmet skal bidra til å skape interesse og forståelse for hvilke muligheter ulik språkkompetanse gir for fremtidig arbeid i internasjonal handel og forretningsdrift. Programmet skal bidra til økt forståelse for arbeidslivets behov for språkkompetanse og på denne måten gi elevene grunnlag for kunnskapsbaserte utdanningsvalg.

Et sentralt virkemiddel for å motivere skoleklasser til deltagelse i programmet er det tette samarbeidet mellom skole og næringsliv. Det legges opp til aktiv deltagelse fra bedriftene i gjennomføringen av modulene og det legges spesielt vekt på å få frem bruk av fremmedspråk i næringslivet og ulike kombinasjoner av språk, bransjer og fag. 

Programmet er modulbasert og består av i alt 8 moduler. Hver modul er på 2-3 timer og de er i all hovedsak lagt opp slik at de gjennomføres av en representant for skolen og en representant fra en bedrift. Det kan være ulike bedriftsrepresentanter som gjennomfører de ulike modulene sammen med en klasse. Dette gjøres for å sikre variasjon for skoleklassene og for å lette forberedelsene for representantene fra næringslivet. Representantene fra næringslivet vil med andre ord kunne spesialisere seg i gjennomføringen av en modul og gjennomføre denne sammen med flere forskjellige skoleklasser.

Kunne du, eller kjenner du noen fra din bedrift, som kan tenke seg å bidra med å gjennomføre 1-3 moduler i løpet av et år, ta gjerne kontakt med Anna Maria Lund på telefon 22 12 94 14 eller e-post anna.maria.lund@chamber.no  Det stilles ingen andre krav til kvalifikasjoner enn at du må like å være sammen med ungdommer og representere din bedrift og din bransje utad.

OVERSIKT OVER MODULENE:

Modul	Kort beskrivelse av hensikt
01: Bedriftspresentasjon	Modulen skal synliggjøre et mangfold av yrkesmuligheter, der kunnskap om fremmedspråk er en vesentlig del. Modulen skal også synliggjøre at det er behov for medarbeidere som behersker fremmedspråk.
02: Unike læringsmuligheter i utlandet	Modulen skal bidra til å øke erkjennelsen av at det finnes interessante studiemuligheter i utlandet, hvor disse kan være og hvilke krav som stilles for å studere der. Det legges særlig vekt på å presentere unike kombinasjoner av fag og språk.
03: Internasjonal markedsføring	Modulen skal synliggjøre interessante utfordringer ved å skulle selge og markedsføre et produkt i et kultur- og språkområde som er vesentlig ulikt Norge.
04: Handelsbalanse –Import og eksport	Modulen skal bevisstgjøre elevene i forhold til hvilke kultur- og språkområder som er våre viktigste handelspartnere i dag og hva slags type handel som foregår mellom landene. Etter modulen skal elevene kunne redegjøre for hva som er ”fremtidens språk”, for dem og for Norge som handelsland.
05: Ledelse og organisasjon i ulike kulturer	Modulen skal gi en smakebit på hvordan norsk arbeidsliv skiller seg fra andre land og hva man bør vite noe om dersom man skal lykkes med å drive handel med bedrifter i andre land. Temaer som berøres er blant annet organisasjonshierarki, lederstil, høflighet, autoritet, verdier og symboler.
06: Det finnes et språk for alle	Modulen skal ved hjelp av et spill gi et variert bilde av ulike fakta og kuriositeter knyttet opp mot land og språkområder. Elevene inviteres til å utvide sine perspektiver og få en forståelse for at språk og språkområder er ulike på mange måter, og på den måten kan tiltrekke seg mennesker som har ulike interesser og ferdigheter.
07: Norske og utenlandske merkevarer	Modulen skal gi et innblikk i variasjonen av utenlandske bransjer og produkter i Norge og norske bransjer og produkter i utlandet. Elevene oppfordres til å reflektere over bedriftenes språk og eventuelt språkbehov, samt merkevarers påvirkningskraft.
08: Selge inn fremmedspråk til medelever	Hensikten med denne modulen er å oppsummere tilegnet kunnskap fra tidligere moduler. Elevene skal bevisstgjøres sin nye kunnskap ved å bruke den til å selge inn fremmedspråk til medelever.

 

 

WRAP International AB holder til i Linköping i Sverige og tilbyr programvare for planlegging av nettverk og basestasjoner for radiokommunikasjonssystemer, forteller Johannesson. De tilbyr også konsulenttjenester innenfor området.

Fagmiljøet stammer opprinnelig fra Saab-konsernet, men for 4 år siden etablerte de egen bedrift. Programvaren er utviklet i samarbeid med det svenske forsvaret, og kundene er vesentlig offentlige instanser som Forsvaret,Nasjonalt nødnett, Banverk (Jernbaneverket) , Luftfartsverk, Post- og Teletilsynet, radio planlegging-konsulentbedrifter samt og energiselskaper.

Hvorfor satse i Norge?

- WRAP er allerede en internasjonal bedrift med kunder mer enn 20 land foruten Sverige, for eksempel Kina, Australia, Afrika, Danmark og Finland. Men så langt har vi bare én kunde i Norge, nemlig Forsvarets Forskningsinstitutt, sier Ann-Charlotte Johannesson. Nå ønsker vi å utvide virksomheten og salget gjennom en agent. Det var derfor vi deltok i delegasjonsbesøket i Norge i mars, og Oslo Handelskammer var ansvarlig for å arrangere et seminar samt å finne relevante forretningskontakter for oss.

Hva ble resultatet?

- Vi er nå i ferd med å etablere en agentavtale med Asker-bedriften Intech, som virker veldig lovende. Fagmessig passer tjeneste-porteføljen som hånd i hanske, sier Johannesson fornøyd. I mai er vi tilbake i Oslo igjen for å følge opp avtalen og for en nærmere utdyping. Vi har stor tro på dette samarbeidet.

Er dere fornøyd med Oslo Handelskammers innsats?

Vi er veldig godt fornøyd med Oslo Handelskammers arbeid og vil anbefale andre svenske bedrifter å benytte handelskammeret til matchmaking. Astri Platou i Oslo Handelskammer fant gjennom sitt nettverk verdifulle kontakter for oss i Norge, slik som Intech, men vi hadde også interessante samtaler med Post- og Teletilsynet, Jernbaneverket og Direktoratet for nødkommunikasjon i Oslo..

Generelt har vi stor tro på mulighetene for oss i det norske markedet og gleder oss til et godt samarbeid over kjølen, sier Ann-Charlotte Johannesson optimistisk.

Oslo Handelskammer hjelper norske og utenlandske bedrifter med markedsundersøkelser og med etablering av forretningskontakter.  Mer informasjon får du ved å henvende deg til Astri Platou på tlf. 22 12 94 04 eller astri.platou@chamber.no

Sjeldne metaller
Under betegnelsen sjeldne jordarter skjuler det seg grunnstoffer med poetiske navn. For eksempel yttrium etter Ytterby gruve i Sverige og dysprosium som betyr ”vanskelig å få tak i” på gresk. Eller europium oppkalt etter Europa av han som først isolerte grunnstoffet i 1901. Til tross for navnet forekommer de sjeldne jordartene faktisk i ganske store mengder i jordskorpen. Navnet kommer av at de sjelden er såpass konsentrert at det er økonomisk lønnsomt å utvinne dem. De sjeldne jordartene har også til felles at de er mye brukt i ny teknologi, og særlig i ny grønn teknologi. For eksempel brukes terbium i sparelyspærer og neodymium i elbilmotorer. Det samme gjelder for andre sjeldne metaller som står på en liste over såkalte kritiske råmaterialer, publisert av Kommisjonen i juni 2010. Gallium trengs for LED og solceller, indium for fotovoltaiske celler, tantal brukes i mobiltelefoner og bærbare datamaskiner, osv. En Toyota Prius inneholder visstnok 1kg neodymium og 15kg lantam. Uten sjeldne jordarter, farvel til PCen eller mobilen du leser dette på.

Uheldig sammenfall
Bruken av de sjeldne jordartene i moderne teknologi førte til sterk økning i etterspørsel fra 2003 til 2008, som igjen førte til meget høye priser. Med finanskrisen flatet kurven ut, men med bedring i den globale økonomien og fortsatt rask industrialisering og urbanisering i Kina, Brasil og India vil veksten i etterspørselen fortsette. Sammen med den spredte forekomsten av sjeldne jordarter har dette ført til at enkelte land har innført tiltak for å sikre seg privilegert tilgang på råmaterialer for egen produksjon, for eksempel gjennom restriksjoner på eksport. Dermed er ikke de sjeldne jordartene lenger bare et spørsmål om marked og tilgang, men en geopolitisk problemstilling. Verden blir mer og mer avhengig av substanser som noen land ser ut til å ha praktisk monopol på. Alternativt: verdens land er avhengige, men langeren trenger stoffet selv og truer med å ikke selge mer.

I et forsøk på å sikre seg tilgang til sjeldne jordarter og andre råvarer satser Kommisjonen på tre kort: sikre seg adgang til internasjonale markeder, sikre bærekraftig utvinning innenfor Europa, ressurseffektivitet og resirkulering.

I forlengelse av målsetningen om adgang til internasjonale markeder lanserer Europakommisjonen tanken om et råvarediplomati. Ideen er å forankre råvarespørsmålet i EUs politikk i forhold til tredjeland. Innenfor handelspolitikken har Kommisjonen gått imot eksportrestriksjoner i alle relevante forhandlinger og forsøkt å fjerne eksisterende restriksjoner gjennom dialog eller gjennom for eksempel Verdens handelsorganisasjon. I forhold til utviklingspolitikk er tanken å koble råvare- og utviklingspolitikk. Selv om en slik ”råvarekondisjonalitet” utstyres med forsikringer om god styring og menneskerettigheter er det ikke vanskelig å forestille seg at den kan tolkes negativt.

Kommisjonen har identifisert 14 kritiske råmaterialer, som er viktige for industrien, men med fare for knapphet over de neste 10 år. Denne forsyningsrisikoen kan for eksempel komme av at produksjonen er konsentrert i noen få land, lav politisk og økonomisk stabilitet i enkelte av disse landene, lav resirkuleringsrate og få muligheter til å erstatte et råmateriale med et annet. For sjeldne jordarter finnes det i dag ingen økonomisk holdbar metode for resirkulering eller erstatning, samtidig som Kina produserer 97 prosent av dem på verdensbasis.

Kritisk situasjon?
Uavhengig av geopolitikk er sjeldne metaller en begrenset ressurs, som verden før eller siden vil gå tom for – og jo mer av den typen økonomisk vekst vi har nå desto raskere bruker vi opp ressursene. Grønn vekst eller andre moteord er ingen endelig løsning. Tvert imot skaper det nye behov for metaller, og særlig de sjeldne. I denne sammenheng er ikke grønn vekst bærekraftig. I og med at forekomstene av mineraler er stadig mindre og konsentrasjonen lavere kreves det mer og mer energi for å utvinne dem. Samtidig er energi stadig mindre tilgjengelig og produksjonen/utvinningen krever mer og mer mineraler. Det bidrar til en ond sirkel. Kommisjonen insisterer med rette på resirkulering. Men det finnes ikke resirkulering uten tap og degradering (plastikkflasker blir til hagemøbler), altså kan resirkulering bremse utviklingen, men ikke stanse eller reversere den.

Gode spørsmål, dårlige svar?
Den røde tråden i Kommisjonens arbeid i forhold til råmaterialer er et meget godt spørsmål: Hvordan skal man løse problemet med at enkelte nødvendige råmaterialer av forskjellige grunner ikke er tilgjengelige? Kommisjonens forslag kan karakteriseres som realpolitiske. De fokuserer på hvordan vi, Europa eller EU, kan forsikre oss om at vi har tilstrekkelig tilgang, i dagens og fremtidens geopolitiske situasjon. Det er i seg selv viktig, men løser ikke det grunnleggende problemet knyttet til en begrenset ressurs, like lite som at sikker tilgang på olje nå garanterer tilgang for all framtid. Europas forsyningssikkerhet på sjeldne metaller i nær framtid endrer ikke det faktum at verden kommer til å slippe opp for dem, men utsetter dette øyeblikket for vårt hjørne av kloden. Det dreier seg altså om bærekraftighet i ordets rette forstand, et spørsmål næringslivet og industrien kommer til å merke når det blir metallcrunch og verden føler på kroppen at Deng Xiaoping hadde rett.

Kilde: Quel futur pour les métaux? Philippe Bihouix og Benoît de Guillebon, EDP sciences, anmeldt av Le Canard enchaîné 15. desember 2010.

Gruppen har fått navnet Oslo Handelskammers Vekstgruppe for Ledere og består av personer og firmaer fra mange bransjer, som har gjensidig nytte av hverandres nettverk og kunnskaper på ulike områder. Gruppen har pr i dag 15 deltakere, som vi har satt som et foreløpig maksantall. Kun én deltaker fra hver bransje tillates, for å unngå intern konkurranse. Deltakerne vil signere en konfidensialitetserklæring for å sikre at de fritt kan uttale seg i denne sluttede gruppen.

Basert på deltakernes behov for vekst og utvikling har vi pekt ut noen fokusområder for årets foredrag og diskusjoner

- Finansiering for vekst – hvordan skaffe kapital/sponsorer

- Internasjonalisering – hvordan finne riktig samarbeidspartner / juridiske spørsmål etc.

- Lederrollen i en småbedrift – hvordan motivere og bli motivert

- Produktutvikling – inspirasjon til salg

- Bruk av nye medier i markedsføringen

Det er første gang Oslo Handelskammer etablerer en slik sluttet gruppe og vi vil følge nøye med på utviklingen og nytteverdien for den enkelte deltaker, sier initiativtaker og ansvarlig for gruppen i Oslo Handelskammer, Astri Sophie Platou. Dersom dette blir et vellykket prosjekt vil vi neste år se på muligheten for å danne flere grupper, eventuelt rettet mot personer i andre fagområder, som for eksempel jurister.

Har du spørsmål, kan du ta kontakt med astri.platou@chamber.no eller tlf. 22 12 94 04

 

Alle fotos: Per-Arne Carlsen

Sett av perioden 17. - 25. oktober til en fantasisk rundreise til en rimelig pris. Alle kan delta!

Vi besøker kinesiske produksjonssteder, møter kinesiske forretningskontakter og norske representanter i Kina, og det er satt av mye tid til besøk til turistattraksjonene, der høyt kvalifiserte, engelsktalende guider vil vise oss rundt.

Se detaljert program og priser for rundreisen

Noen uttalelser fra tidligere deltakere:

Advokat Brynjar Mørkved:
"Turen var nøye planlagt og godt tilrettelagt for førstegangsbesøkende.  Vi bodde på fire og femstjernes hoteller på hele turen , og maten var fantastisk.  Vi hadde engelskspråklige guider og fikk se alt som en turist kan ønske seg."

Markedssjef Leif Iversen, Krefting AS:
"Vi ble godt ivaretatt av guider, sjåfører og andre.  Hotellene og transportmidlene hadde god komfort, og det ble gjort endringer i programmet hvis vi ønsket å besøke steder utenom det som var planlagt.  Med tanke på hvor kort turen var, fikk vi sett veldig mye av Kina."

Ønsker du mer informasjon, kan du ta kontakt med Vibeke Egelund, tlf. 22 12 94 17 eller vibeke.egelund@chamber.no

 
Jeg var nylig på besøk i UAE, De Arabiske Emiratene, som består av 7 ulike emirater i en felles union med hovedsete i Abu Dhabi, sier Lars-Kåre Legernes, adm.dir. i Oslo Handelskammer. Jeg bodde i Dubai - en by med 1,8 mill innbyggere hvor ca 90 %  er såkalte expats, eller utenlandske statsborgere som jobber og bor der. Her bor også hele 1800 nordmenn, og det finnes 52 norske bedrifter. Fra Jotun til DNV og Wilhelmsen. Jeg fikk også oppgitt under en presentasjon av Dubai Handelskammer at det bor nærmere 150.000 kinesere i Dubai.  Det forbløffet meg, men man sa at dette er ”hvitsnipp” arbeidskraft med stort fokus på Kinas investeringer i området, og de dekker også Afrika fra Dubai.

Et hovedoppslag i avisene under mitt besøk var en konflikt mellom UAE og Canada. Canada vil ikke gi Emirates Airways flere landingstillatelser i Canada av frykt for at dette vil ramme Air Canada. UAE s svar på dette var å stenge for Canadas adgang til å lande med militærfly på vei til Afghanistan og det siste som ble offentliggjort mens jeg var der var at canadiere som besøker UAE fra nyttår må ha visum. Dette vil gjøre det vanskeligere  for canadiere å reise til UAE, for det kan ta lang tid å få et visum. Så vi får se hva neste trekk fra Canada blir. Emirates Airways har store ambisjoner og sikter mot å bli verdens ledende passasjerflyselskap. Flyplassen i Dubai er allerede nummer 6 i verden med 41 mill. passasjerer i 2009. Målet for 2017 er å bli flyplass nummer 4 i verden med over 120 mill. passasjerer.  

Dubai har jo ferdigstilt verdens høyeste bygg på over 800 meter og har også verdens lengste bygg på 1.6 kilometer som bl.a. rommer et stort hotell og travbanen. Dubai har i dag 352 hoteller og 434109 hotellrom. Dette skal utvides med enda 1800 rom i 2011.  Gulfstatene har til felles at de har en veldig ung befolkning med stor expat-andel, styrt som monarkier, rike på olje og gass og en kraftig økonomisk utvikling også under finanskrisen selv om Dubai stoppet helt opp p.g.a. mangel på kapital til alle store byggeprosjekter. 

UAE er også medlemmer av GCC, Gulf Cooperation Council, en organisasjon etablert i 1981 under krigen mellom Irak og Iran for å vise enighet og samhold mellom de 6 araberstatene i Gulf-området som er Kuwait, Bahrain, Qatar, Oman, UAE og Saudi Arabia.  GCC hadde et veldig ambisiøst program slik som etablering av en felles valuta, et jernbanesystem og tettere forsvarssamarbeid. Fremskrittene på disse områdene har vært svake men på mindre synlige områder har man kommet langt, slik som integrering av telekommunikasjonssystemer, jordbruksprosjekter, forskningssamarbeid, etablering av et felles id-kort for enkelt å kunne  reise mellom landene og en rekke utdanningsprosjekter.  Det nærmer seg grønt lys for et felles jernbaneprosjekt som vil koste over 30 milliarder dollar og vil være et nettverk som knytter sammen 6 land og 5 hovedsteder. Alt skal stå ferdig i 2017. GCC medlemslandene har også et felles handelsmarked som betyr fri flyt av varer og arbeidskraft mellom de ulike landene, men det er langt fra like fritt som i EU.   

UAE virker som en plattform for utenlandske relasjoner og sikkerhet. De syv araber-emiratene har en befolkning på 4,9 mill. Det var i Dubai  eiendomsboblen sprakk, og de måtte reddes av Abu Dhabis oljepenger. Norge produserer 2,4 mill oljefat per dag, mens UAE produserer 2.8 mill. per dag - 95% av dette skjer i Abu Dhabi. Dubai er likevel på vei tilbake, og man har besluttet å ferdigstille alle igangsatte prosjekter og staten har gått inn med garantier. Optimismen er stor, men det vil ta tid litt tid og mange har brent seg og tapt store penger.

Å etablere seg i Dubai eller et annet av de arabiske emiratene er lettest hvis man velger å basere seg i en ”freezone” som det finnes mange av. Etablering i en frisone betyr bl.a. at man ikke trenger en lokal joint venture partner, og man kan lett ansette utenlandsk ekspertise i sitt firma.  Frisonene i Dubai er bl.a. innenfor helsetjenester, internett-relaterte tjenester, media og maritime tjenester. De ulike emiratene har ikke skatt eller moms, men de får sine inntekter fra avgifter som kan være ganske høye. Å starte en bedrift i Dubai frihandelssone koster 30-40.000 kr, mens det i RAK eller Rash el Khaimah en time nordover er betydelig billigere så det kan være verdt å sjekke markedet litt. sier Innovasjon Norges Dubai-sjef Erik B. Wiken.  Innovasjon Norge har et eget kontor i Dubai for å dekke gulfstatene og vi hjelper mer enn gjerne til,sier han. Fordelen med å ha et kontor her er lett adgang til resten av araber-landene og et veldig forretningsvennlig klima og en fantastisk infrastruktur med topp moderne flyplasser og havner.

Han er veldig optimistisk for norske bedrifters muligheter i området innenfor nesten alle bransjer, men Innovasjon Norge har spesiell fokus på de maritime-, olje og gass- og energi og miljø-sektorene. Erik Wiken sier at det er i Abu Dhabi at den største veksten nå skjer, med 8% av verdens oljereserver og nok olje for over 100 år fremover. Skal man gjøre forretninger i arabiske land må man være tilstede, sier Erik Wiken, både for å skape og ha direkte adgang til det nettverk som trengs. Kulturen er også veldig forskjellig fra Norge, og det må man lære seg gjennom tilstedeværelse. Dette gjelder spesielt at man i Norge har en mer demokratisk forretningspraksis enn i araberverden, som  er veldig hierarkisk. Det er sjefen som bestemmer! Det personlige forholdet er meget viktig i denne delen av verden. Det kan være mer verdt enn ditt firmanavn. Det finnes plass for mange flere norske firmaer i GCC regionen . Her mangler det ikke på muligheter !

- Jeg har bodd og jobbet halve mitt liv i Sverige og den andre halvparten i Norge og mener det er tvert om, sier Lars-Kåre Legernes, administrerende direktør i Oslo Handelskammer. - Svensker er kollektivister. Svensker er ekstremt konsensusorientert og bruker veldig mye tid på møter eller ” sammanträden”og ”utredningar ” mens nordmenn er mer impulsive, raskere og mye mer individualistiske i sin atferd i forretningslivet. Svensker er også ekstremt opptatt av å forankre sine beslutninger så til den grad at hvis noen skal stilles til ansvar for en beslutning er det umulig å si hvem som tok beslutningen - den var jo alle med på å ta…. Nordmenn er nasjonalister og individualister på godt og vondt. De er uformelle, sosiale, og hyggelige men mangler ofte et helhetlig syn. Ola Nordmann er mest opptatt av seg og sitt. For en nNordmann er det meg og mitt nabolag, fylke, landsdel som teller og bare landet som helhet når det gjelder OL, landskamper og 17. mai og lignende. Nordmenn har vanskeligheter med å se holistiske løsninger. Svensker er veldig kollektive i sin levemåte og ser mye mer etter helhetsløsninger. Mangel på helhetstankegang er en gjenganger i Norge – i alt fra politiske beslutninger til forretningslivet. Hvilke veier som får store bevilgninger er avhengig av hvilket fylke samferdselsministeren kommer fra… I Norge slåss Kyst- Norge med Nord-Norge og Oslo om hvem som kan trekke til seg flest cruiseanløp og turister, mens i Sverige har man en felles nasjonal turistplan.

Nordmenn er veldig fornøyde med seg selv og har ikke så stort behov for å se og lære av omverdenen. Svensker er mer internasjonale og lærenemme . Ola Nordmann vil helst finne sine egne løsninger. Systemet med kontroll-klistrelapper på nummerskiltet på biler er etter min mening et godt eksempel . For å bevise at du har betalt årsavgiften hadde svenskene kontroll- merkelapper i lange tider før vi oppfant ”vår” måte å gjøre det på. Men vi kopierte dessverre ikke deres smarte løsning med å gi hver kontrollapp et tall fra 1-12 som er den måned som årsavgiften skal betales inn. Svenskene får derfor inn 1/12 av årsavgiften hver måned mens vi i Norge skal ha inn alt på en gang og ikke begynner å klippe skilter før ut i august …. Typisk norsk å ikke være tålmodig og nøyaktig nok til å finne den beste løsningen! Nordmenn har generelt også i forretningslivet kortere tidshorisonter og er mer spontane og impulsive enn svensker . Svensker planlegger nøyere og bruker mye lengre tid på å fatte beslutninger. Svensker diskuterer først og gjennomfører deretter beslutningen med 100 % lojalitet. Nordmenn har ofte en diskusjon rundt beslutninger men begynner ofte også å diskutere etter at en beslutning er tatt og er ikke alltid like lojale mot beslutninger, men velger gjerne ”sin egen tolkning”. Nordmenn kan oppfattes som mer risikovillige da vi ikke bruker like lang tid på forarbeid og utredninger som svenskene. Svensker har et større sikkerhetsbehov. Nordmenn er mindre punktlige både i møter og ved leveringsfrister. Spør du en svensk forretningsforbindelse om de største forskjellene, vil man nesten alltid nevne at nordmenn som lover å sende et tilbud innen en uke må man nesten alltid påminne om dette både en og to ganger… De er heller ikke alltid like flinke til å betale regninger i tide eller levere til avtalt tid. Svensker flest har også veldig liten kunnskap om Norge . Det blir mindre og mindre kunnskap jo lenger østover man kommer. Ber du en fra Stockholm liste opp så mange norske firmaer han kan, så blir det ikke mange.. Vi nordmenn derimot kan mye mer om Sverige.

Tid er et nøkkelord for vvensker. For svensker er tid lik kvalitet og de bruker mye tid til en solid forankring og liker effektive møter. Norske møter drar gjerne ut på tiden og følger ikke alltid agendaen. Skippertak og dugnad er to ord som ikke finnes på svensk. Det har med at vi nordmenn ikke er like gode til å planlegge og lar det skure og gå helt til vi må ta et skippertak for å løse problemer. Sverige er et planleggingssamfunn. De er lite flinke til ad–hoc beslutninger, mens det er nordmenn spesialister på ! Jeg bruker å si at vedlikehold av skoler er et prakteksempel på dette. Vi prioriterer ikke vedlikehold, tenker kortsiktig og lar det skure og gå helt til skolen er falleferdig. Svensker er mer team -og prosessorientert og veldig fokusert på ”den svenska jämlikheten”. Svensker er derfor veldig gode prosjektledere da deres likhetsfokus gjør at alle kommer til orde og man tar hensyn til alles kompetanse. Svensker har lang tradisjon for å yte meget god intern informasjon til alle nivåer i sin organisasjon. Det kommer bl.a. av en lov som heter MBL eller medbestämmande- lagen som kom på 70 tallet og som bl.a.har regler for hvordan en arbeidsgiver skal gi intern informasjon til sine arbeidstakere. Vi nordmenn er ikke like flinke til å informere våre medarbeidere, og det har mange nordmenn som kjøper svenske bedrifter fått erfare. Så husk at god intern informasjon er viktig og forventet når du driver en virksomhet i Sverige. Under 70-tallet i Sverige var det veldig sterke krefter i det svenske samfunnet for medbestemmelse. Arbeidsrettslover ble etablert, ”medarbeider” ble et begrep og det ble et veldig fokus på arbeidsmiljø og psykososiale faktorer.Det ble lov å sette spørsmålstegn, alle skulle være med å fatte beslutninger, de akademiske titlene forsvant. Du- reformen kom, Nja - ble et begrep i det svenske språket. Her har vi en litt annen historie i Norge, selv om det meste av dette har skjedd hos oss også. En annen ting som skiller oss fra hverandre er at nordmenn er veldig uformelle i både stil og antrekk. Svensker er mer opptatt av formalitet og stil. En annen ting som vi sikkert kjenner igjen er at nordmenn i utlandet er rause på en litt brautende men hyggelig måte .Svensker ”på tur ” derimot er veldig økonomiske og veldig lov lydige.

Jeg kan sikkert skrive en bok om likheter og ulikheter. De er mange. Men det viktigste er å lære seg at det er store kulturforskjeller mellom de nordiske land, og man bør lære seg litt om dette hvis man driver business over grensen selv i et så nærliggende land som Sverige.

 

After visiting Norway is that it’s expensive. “How can the Norwegians afford it?” many baffled visitors ask.

The first reason is the locals mostly do their eating and drinking at home. The second is that they earn a lot more money than, say, the British or Americans. While the average full-time US income is US$39,336 (Dh144,485) a year, in Norway it is a whopping $67,543.

Norwegians do fret about the recession, but it is hard to get too worried when your government is running a surplus worth 10 per cent of GDP, against a deficit of more than 10 per cent in the US and 13 per cent in the UK.

With a strong currency and AAA credit rating, social democratic Norway is the land recession forgot. So where did it all go right?

Half a century ago, the country was a poor European backwater, but in 1969 it discovered its first North Sea oil field and everything changed.

Its energy sector is now worth almost one quarter of the total GDP, generates nearly one third of all government revenue and makes up 50 per cent of the country’s exports. In a population of just under 5 million, the money goes a long way.

Norway also has plentiful gas supplies, and exports the lot, using hydroelectric power to heat and light its own homes.

To their surprise and mild shame, Norwegians have suddenly found that they are highly prosperous. The country’s total GDP recently outstripped that of Sweden, which has double the population.

No wonder the country’s Scandinavian neighbours refer to Norwegians as “sheikhs on skis”. Unlike many countries, Norway has saved rather than squandered its black gold bonanza, says Kyrre Aamda, the chief economist at the Norwegian bank DnB Nor.

“The government has a big stake in Norwegian oil companies, owning around two thirds of oil giant Statoil, and taxes oil revenues at a high marginal rate of 78 per cent. This brings a lot of money in, but we are spending as little of it as possible.” Norway invests its surplus oil revenues in a sovereign wealth fund that has grown to become the second-largest pension fund in the world, worth about $440 billion.

“If we spent the oil fund, Norway would become even more expensive and nobody would buy our exports. We are saving it instead, to meet welfare and pension payments after the oil runs out.”

Unlike neighbouring Iceland, Norway wisely avoided the excesses of the financial services splurge. “We had a banking crisis in the 1990s. Many of our senior bankers went through that, and this stopped them from getting too carried away during the boom years,” Mr Aamda says.

The country’s large state sector has also helped to see it through the financial crisis. The state employs more than 30 per cent of the workforce, and when private employment fell at the start of the credit crunch, public sector recruitment rose to plug the gap.

Just 2.2 per cent of Norwegians were unemployed in May, up from 2.1 per cent a year earlier, compared with the EU average of 10 per cent. No wonder Swedes are flocking to work in Oslo’s cafes, shops and restaurants. Property prices have shot up in recent years, but remain affordable. Eight out of 10 Norwegians own their homes, compared with just 50 per cent in Denmark and Sweden, says Rolf Mæhle, deputy director of the trade organisation Finance Norway.

“High employment levels, low interest rates, tax relief on mortgage interest, and the fact that only a small proportion of our population live in cities have kept property affordable. Oslo is our largest city with a population of just 545,000; most people are spread throughout the countryside.”

More than half of the population own or have access to a cabin in the mountains or by the sea, where they can indulge their love of fresh air and nature (even if most cabins are wired up with under-floor heating and satellite TV these days).

Prosperity is slowly changing the Norwegian mentality, says Roald Fischer, who works in Oslo’s financial district.

“Flashing your money around has always been disliked in Norway, but that has changed slightly in recent years. People aren’t so ashamed of being well off anymore.”

The government is battling to prevent the gap between rich and poor widening, as is the case in many Western countries.

“We have one of the lowest differences between high and low salaries in the world. The government has a big stake in many large companies, and stops them from paying senior executives too much. If you want to earn a really big salary, you have to emigrate.”

The government interferes in the boardroom to a degree that would be unacceptable in most countries. It recently introduced a law insisting that 40 per cent of company directors are female, and threatened to close down companies that didn’t comply.

“Norwegians like to joke that we are the last socialist nation on earth, except we’re not really joking,” Mr Fischer says.

Norwegian mothers enjoy the best statutory maternity benefits in the world. Women can take 12 months off work at 80 per cent pay, or 10 months on full pay. Fathers also enjoy generous paternity leave benefits.

Norwegians might be happy to rely on the state, but they like to be independent from everybody else, regularly voting to stay out of the EU and euro. This go-it-alone attitude has hardened since the eurozone sovereign default crisis. There is one cloud hanging over the glittering Norwegian fjords. Oil production is set to peak, Mr Aamda says.

“We only have 10 years at today’s production levels, followed by another 25 years of diminishing production, although we still have gas reserves for another 100 years.”

There is a heated debate over what to do when the oil runs out. Norway has a highly educated population, but its high costs deter foreign investment, and its oil wealth and heavy state regulation inhibits home-grown entrepreneurship.

“There is no strategy for life after oil,” he says. “It would be very difficult to pick industrial winners to invest in. Our main plan is not to spend all the revenue. The decline in oil revenues will be slow, and that should give us enough time to adjust.”

pf@thenational.ae