![]() |
Før han reiste, kontaktet han Oslo Handelskammer som rådet han til å inngå en kontrakt med en tvisteløsningsklausul. Han fant
en fiks-ferdig klausul på engelsk på Oslo Handelskammers nettsider,
Model Clauses : Oslo Handelskammer som kan settes inn i en hvilken som helst kontrakt. Her fastslås det at ved eventuelle tvister skal partene først forsøke
å løse konflikten ved megling. Hvis de klarer å komme frem til et forlik, er jo det et godt grunnlag for å videreføre et lønnsomt
forretningsforhold, og Roger vil helst ikke miste denne forretningsforbindelsen!
Men hvis de ikke kommer frem til et forlik, kan tvisten gå videre til voldgiftsbehandling. Han vil foreslå for det indiske firmaet at Oslo Handelskammers Institutt for Voldgift og Alternativ Tvisteløsning behandler saken, for her er gebyrene lavere enn for eksempel ved International Chamber of Commerce Court of Arbitration i Paris, som er mye benyttet i internasjonale kontrakter. Og de er like flinke i Oslo – med et utvalg av de beste voldgiftsdommerne som partene selv kan velge mellom.
Roger vet at internasjonalt er voldgift er den mest brukte metoden for tvisteløsning, og at det er lett å få fullbyrdet dommen når det foreligger en dom. Over 100 land har nemlig undertegnet en FN-konvensjon som forplikter landene til å fullbyrde en voldgiftsdom på lik linje med nasjonale dommer. Slik er det ikke hvis du står med en dom fra de norske domstolene, og som for eksempel skal fullbyrdes i India – da har du problemer!
Hmmm.... kan Roger og sjefen i den indiske bedriften undertegne kontrakten?
Kan handelen starte, og varer sendes til Oslo? Men da er det nye papirer – er det ikke?
Roger må finne ut litt mer om dette med tollklarering: Er dette noe handelskammeret kan hjelpe han med, tro?





